Nynorskordboka
gjø 3, gjøde
gjøda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø! |
| har gjødt | ||||
| å gjødaå gjøde | gjøder | har gjødd | gjød! | |
| har gjødt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjødd + substantiv | gjødd + substantiv | den/det gjødde + substantiv | gjødde + substantiv | gjødande |
| gjødt + substantiv | ||||
| gjødd + substantiv | ||||
| gjødt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt gǿða; av godTyding og bruk
- fôre ungdyr for å gjere dei feite;
Døme
- gjø opp kalvar
- brukt som adjektiv
- feit som ein gjødd gris
Faste uttrykk
- gjø seggjere seg feit; meiske seg