Nynorskordboka
forteie
forteia
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forteiaå forteie | forteier | fortagde | har fortagd | fortei! |
| har fortagt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortagd + substantiv | fortagd + substantiv | den/det fortagde + substantiv | fortagde + substantiv | forteiande |
| fortagt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
la vere å nemne;
teie om eller med
Døme
- forteie sanninga;
- saka vart fortagd