Nynorskordboka
forsyne
forsyna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsynaå forsyne | forsyner | forsynte | har forsynt | forsyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsynt + substantiv | forsynt + substantiv | den/det forsynte + substantiv | forsynte + substantiv | forsynande |
Opphav
av forsyn opphavleg ‘syte for’Tyding og bruk
bu ut, ruste ut, utstyre
Døme
- forsyne båten med segl;
- forsyne byen med elektrisitet;
- eg er godt forsynt med klede
Faste uttrykk
- forsyne megbrukt for å uttrykkje overrasking
- no er forsyne meg bilen borte!
- eg begynte forsyne meg å tru!
- forsyne segta til seg (noko), særleg av mat og drikk
- forsyn dykk!
- han forsyner seg godt av maten