Nynorskordboka
fornuftig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fornuftig | fornuftig | fornuftige | fornuftige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| fornuftigare | fornuftigast | fornuftigaste |
Tyding og bruk
Døme
- fornuftige menneske;
- kjøpe berre fornuftige gåver;
- eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han;
- det var ei fornuftig løysing;
- dei fant det fornuftigast å avslutte