Nynorskordboka
forlengje, forlenge
forlengja, forlenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlengaå forlenge | forlenger | forlengde | har forlengt | forleng! |
| å forlengjaå forlengje | forlengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forlengd + substantiv | forlengt + substantiv | den/det forlengde + substantiv | forlengde + substantiv | forlengande |
| forlengjande | ||||
Opphav
frå lågtysk, av for- (2; av lang (2Tyding og bruk
- gjere lengre i utstrekning
Døme
- forlengje vegen
- gjere lengre i tid;gje lengre varigskap
Døme
- forlengje ein kontrakt;
- fristen er forlengd med to dagar
- brukt som adjektiv
- laget skåra i den forlengde speletida
Faste uttrykk
- forlengd armperson, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
- vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
- dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing