Nynorskordboka
forkjæle
forkjæla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjælaå forkjæle | forkjæler | forkjælte | har forkjælt | forkjæl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forkjælt + substantiv | forkjælt + substantiv | den/det forkjælte + substantiv | forkjælte + substantiv | forkjælande |
Opphav
av for- (2Tyding og bruk
degge for mykje med;
skjemme bort
Døme
- forkjæle ungen
- brukt som adjektiv
- ein forkjælt generasjon