Nynorskordboka
flørte
flørta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flørtaå flørte | flørtar | flørta | har flørta | flørt!flørta!flørte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flørta + substantiv | flørta + substantiv | den/det flørta + substantiv | flørta + substantiv | flørtande |
Opphav
av engelsk flirtTyding og bruk
- gjere uforpliktande erotiske tilnæringar;
Døme
- han flørtar med alle
Døme
- flørte med veljarane