Nynorskordboka
flengje 1, flenge 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei flenge | flenga | flenger | flengene |
| ei flengje | flengja | flengjer | flengjene |
Opphav
av flengje (2Tyding og bruk
Døme
- få ei flengje i buksa
- avflengd flak;
- flate eller stykke (av jord)