Nynorskordboka
flekkje 2, flekke 3
flekkja, flekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flekkaå flekke | flekker | flakte | har flakt | flekk! |
| flekte | har flekt | |||
| å flekkjaå flekkje | flekkjer | flakte | har flakt | |
| flekte | har flekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flakt + substantiv | flakt + substantiv | den/det flakte + substantiv | flakte + substantiv | flekkande |
| flekt + substantiv | flekt + substantiv | den/det flekte + substantiv | flekte + substantiv | |
| flakt + substantiv | flakt + substantiv | den/det flakte + substantiv | flakte + substantiv | flekkjande |
| flekt + substantiv | flekt + substantiv | den/det flekte + substantiv | flekte + substantiv | |
Opphav
av flak (2 og flake (1Tyding og bruk
- kløyve eller dele på langs
Døme
- flekkje fisk
- rive, skjere eller hogge av i flak;flå av
Døme
- flekkje av skinnet;
- flekkje bjørkenever;
- vi har flekt det gamle tapetet av veggen
- berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
Døme
- flekkje poteter
- gjere narr
- fare høgt og lågt;flogse ikring
Faste uttrykk
- flekkje tennervise tanngarden for å verke truande
- ein ulv som flekkjer tenner