Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Nynorskordboka

fekte

fekta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fektaå fektefektarfektahar fektafekt!fekta!fekte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
fekta + substantivfekta + substantivden/det fekta + substantivfekta + substantivfektande

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte; jamfør fikte

Tyding og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
    jamfør fekting
  2. Døme
    • fekte med armane

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    kome seg fram
    • fekte seg fram frå veke til veke
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (vanskar)
    • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra