Artikkelside

Nynorskordboka

fallere

fallera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å falleraå fallerefallererfallertehar fallertfaller!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fallert + substantivfallert + substantivden/det fallerte + substantivfallerte + substantivfallerande

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg