Nynorskordboka
evne 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei evne | evna | evner | evnene |
Opphav
norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øveTyding og bruk
- eigenskap til å greie noko;
Døme
- ha stor evne til noko;
- ha skapande evner;
- ha evna til å omstille seg;
- ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
- han har verken evne eller vilje til å gjere det
- som etterledd i ord som
- arbeidsevne
- bereevne
- taleevne
- yteevne
- i fleirtal: medfødde anlegg
Døme
- evner og anlegg;
- eleven har gode evner
Faste uttrykk
- etter evneså godt ein kan
- her må alle yte etter evne;
- handle etter beste evne;
- etter fattig evne
- over evnemeir enn ein (normalt) greier
- ho presterte over evne på eksamen;
- dei lever over evne