Nynorskordboka
ange 2
anga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å angaå ange | angar | anga | har anga | ang!anga!ange! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| anga + substantiv | anga + substantiv | den/det anga + substantiv | anga + substantiv | angande |
Opphav
norrønt angaTyding og bruk
gje frå seg ange (1
Døme
- nysprotte lauv som angar friskt;
- det anga av vår frå det grøne graset