Nynorskordboka
ekspedisjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein ekspedisjon | ekspedisjonen | ekspedisjonar | ekspedisjonane | 
Opphav
frå latinTyding og bruk
- det å ekspedere eller bli ekspedert
Døme
- ekspedisjon av gods
 
 - større ferd med vitskapleg eller militært føremål;gruppe med deltakarar på ei slik ferd
Døme
- leie ein ekspedisjon til Sørpolen;
 - leggje ut på ekspedisjon;
 - ein militær ekspedisjon;
 - ein fransk ekspedisjon med fem medlemer
 
- som etterledd i ord som
 - forskingsekspedisjon
 - polarekspedisjon
 
 - avdeling, kontor, rom eller bygg der eit føretak eller ein organisasjon tek imot publikum
Døme
- arbeide i ekspedisjonen
 
 - føretak som driv med sending av varer