Nynorskordboka
gugge
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gugge | gugga | gugger | guggene |
Tyding og bruk
ekkel og seig masse;
Døme
- trø i ei grøn og illeluktande gugge;
- avløpsrøyra var fulle av brun gugge