Nynorskordboka
velplassert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| velplassert | velplassert | velplasserte | velplasserte |
Tyding og bruk
- som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
Døme
- fyre av eit velplassert skot;
- gje nokon eit velplassert slag i andletet
- som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig poeng (2)
Døme
- vitsane var bitande og velplasserte