Nynorskordboka
dutte
dutta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duttaå dutte | duttar | dutta | har dutta | dutt!dutta!dutte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dutta + substantiv | dutta + substantiv | den/det dutta + substantiv | dutta + substantiv | duttande |
Opphav
samanheng med dytte (1Tyding og bruk
- puffe, dytte, skubbe
Døme
- dutte ho over ende
- pusle, stelle
Faste uttrykk
- dutte påleggje skulda for noko på (ein annan)