Artikkelside

Nynorskordboka

dusør

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein dusørdusørendusørardusørane

Opphav

av fransk douceur ‘blidleik, gåve’; av dus (3

Tyding og bruk

påskjøning til finnaren;
Døme
  • love dusør