Nynorskordboka
rutinemessig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rutinemessig | rutinemessig | rutinemessige | rutinemessige |
Tyding og bruk
- som er prega av gjentaking og automatikk
Døme
- han gjer arbeidet rutinemessig og kjenslelaust;
- rutinemessig vedlikehald av utstyr
- som er gjort etter gjeldande rutine (2) eller fastlagd framgangsmåte
Døme
- politiet tok ei rutinemessig blodprøve