Nynorskordboka
disputere
disputera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disputeraå disputere | disputerer | disputerte | har disputert | disputer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| disputert + substantiv | disputert + substantiv | den/det disputerte + substantiv | disputerte + substantiv | disputerande |
Opphav
frå latin ‘tinge, stridast’Tyding og bruk
- forsvare doktoravhandlinga si offentleg
Døme
- disputere for doktorgraden;
- disputerte for graden dr.art.
Døme
- disputere om noko