Nynorskordboka
tilhøyre
tilhøyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilhøyraå tilhøyre | tilhøyrer | tilhøyrde | har tilhøyrt | tilhøyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilhøyrd + substantiv | tilhøyrt + substantiv | den/det tilhøyrde + substantiv | tilhøyrde + substantiv | tilhøyrande |
Tyding og bruk
- vere ått av
Døme
- bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
Døme
- dei tilhøyrer ei sekt