Artikkelside

Nynorskordboka

dike

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit dike	diket	dike	dika

Opphav

norrønt díki ‘gjørmehull, grøft’; av lågtysk dik i tyding 1

Tyding og bruk

voll (2 til vern mot flaum
Døme
- dika i Nederland;
- dika rundt byen heldt
gjørmehol
grøft for drenering