Nynorskordboka
datomerkje, datomerke
datomerkja, datomerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å datomerkaå datomerke | datomerker | datomerkte | har datomerkt | datomerk! |
| å datomerkjaå datomerkje | datomerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| datomerkt + substantiv | datomerkt + substantiv | den/det datomerkte + substantiv | datomerkte + substantiv | datomerkande |
| datomerkjande | ||||
Opphav
jamfør merke (2Tyding og bruk
setje merke på matvare eller liknande med produksjonsdato eller haldbarheitsdato