Artikkelside

Nynorskordboka

anerkjenne

anerkjenna

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å anerkjennaå anerkjenne	anerkjenner	anerkjende	har anerkjent	anerkjenn!
å anerkjennaå anerkjenne	anerkjenner	anerkjente	har anerkjent	anerkjenn!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
anerkjend + substantiv	anerkjent + substantiv	den/det anerkjende + substantiv	anerkjende + substantiv	anerkjennande
anerkjent + substantiv	anerkjent + substantiv	den/det anerkjente + substantiv	anerkjente + substantiv	anerkjennande

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
Døme
- anerkjenne ein stat;
- anerkjenne eit argument;
- anerkjenne eit krav
godkjenne, godta;
akseptere
Døme
- anerkjenne realitetane;
- anerkjenne dugleiken hennar;
- opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
akte, setje høgt, rose, hylle
Døme
- anerkjenne framifrå forskingsresultat