Nynorskordboka
syrgje, sørge, sørgje
syrgja, sørga, sørgja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sørgaå sørge | sørger | sørgde | har sørgt | sørg! |
| å sørgjaå sørgje | sørgjer | |||
| å syrgjaå syrgje | syrgjer | syrgde | har syrgt | syrg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sørgd + noun | sørgt + noun | den/det sørgde + noun | sørgde + noun | sørgande |
| sørgjande | ||||
| syrgd + noun | syrgt + noun | den/det syrgde + noun | syrgde + noun | syrgjande |
Etymology
norrønt syrgja; av sorgSenses and Example Sentences
- ha sorg
Example
- syrgje på, over ein (som er avliden);
- syrgje over tapet av ein ven
- bere sorg for
- ho gjekk i svart da ho sørgde over mannen sin
Set phrases
- syrgje ein avha sorg for ein i den trua at han el. ho er bortkomen
- syrgje forta seg av (at noko går i orden)