Nynorskordboka
meine
meina
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å meinaå meine | meiner | meinte | har meint | mein! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
meint + noun | meint + noun | den/det meinte + noun | meinte + noun | meinande |
Etymology
norrønt meina; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- ha i tankane;tenkje på;sikte til
Example
- pengane var meinte som ei gåve;
- kva meiner du med det?
- eg skjønar ikkje kva du meiner
- føle eller tenkje inst inne
Example
- det var ikkje så gale meint som det var sagt;
- seie det ein meiner;
- meine alvor;
- meine det godt;
- det var sikkert godt meint
- tru, synast
Example
- eg meiner eg såg det i avisa i går;
- meine seg snytt;
- ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
- brukt for å framheve noko som eit faktum
Example
- ja, det skulle eg meine!
Set phrases
- meine påhevde, påstå;
ha til siktemål- han meinte på å dra