Bokmålsordboka
desertere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desertere | deserterer | deserterte | har desertert | deserter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desertert + substantiv | desertert + substantiv | den/det deserterte + substantiv | deserterte + substantiv | deserterende |
Uttale
deserteˊreOpphav
gjennom fransk ‘gjøre øde’; fra latin deserere ‘dra fra, gi opp’Betydning og bruk
rømme fra militærtjeneste, særlig i krig