Bokmålsordboka
åme
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en åme | åmen | åmer | åmene |
hunkjønn | ei/en åme | åma |
Opphav
beslektet med norrønt ama ‘plage’ og moderne norsk amperBetydning og bruk
insektlarve med føtter, særlig sommerfugllarve