Bokmålsordboka
demning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en demning | demningen | demninger | demningene |
| hunkjønn | ei/en demning | demninga | ||
Betydning og bruk
forbygning som stanser eller regulerer strømningen av vann i en elv eller lignende;
Eksempel
- bygge demninger;
- demningen brast