Artikkelside

Bokmålsordboka

degge

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å degge	degger	degga	har degga	degg!
		degget	har degget
		degget	har degget

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
degga + substantiv	degga + substantiv	den/det degga + substantiv	degga + substantiv	deggende
degget + substantiv	degget + substantiv	den/det deggede + substantiv	deggede + substantiv
degget + substantiv	degget + substantiv	den/det deggete + substantiv	deggete + substantiv

Opphav

av dansk dægge ‘flaske, koppe opp (for eksempel lam)', opprinnelig svensk ‘fø opp med flaske’; beslektet med die (

Betydning og bruk

stelle overdrevent godt;

kjæle for;

Eksempel

degge for hunden;
moren degget med barna;
bli degget for