Bokmålsordboka
bøyningsform, bøyingsform
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bøyingsform | bøyingsformen | bøyingsformer | bøyingsformene |
en bøyningsform | bøyningsformen | bøyningsformer | bøyningsformene | |
hunkjønn | ei/en bøyingsform | bøyingsforma | bøyingsformer | bøyingsformene |
ei/en bøyningsform | bøyningsforma | bøyningsformer | bøyningsformene |