Bokmålsordboka
bølge 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bølge | bølgen | bølger | bølgene |
| hunkjønn | ei/en bølge | bølga | ||
Opphav
norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’Betydning og bruk
- hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
Eksempel
- bølgene slo mot stranda;
- bølgene gikk høye som hus
- i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);noe som strømmer fram eller brer seg
Eksempel
- ha bølger i håret;
- en bølge av hete slo mot oss;
- en bølge av arrestasjoner;
- ri på bølgen av nasjonale følelser;
- den grønne bølge;
- en ny bølge i fransk film;
- bølgene etter revolusjonen
- som etterledd i ord som
- konjunkturbølge
- stemningsbølge
- varmebølge
- i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
Eksempel
- elektromagnetiske bølger
- som etterledd i ord som
- lydbølge
- radiobølge
Faste uttrykk
- gå i bølgergå opp og ned
- seile på bølgen den blåvære til sjøs