Bokmålsordboka
busk
substantiv hankjønn
buske 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en busk | busken | busker | buskene |
| en buske | ||||
| hunkjønn | ei/en buske | buska | ||
Opphav
norrønt buskrBetydning og bruk
- forholdsvis lav, flerårig plante med treaktige grener som forgrener seg nær jorda
Eksempel
- trær og busker;
- en hage med busker og blomsterbed
- lite tre som ligner en busk (1)