Bokmålsordboka
brøyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brøyte | brøyter | brøyta | har brøyta | brøyt! |
| brøytet | har brøytet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brøyta + substantiv | brøyta + substantiv | den/det brøyta + substantiv | brøyta + substantiv | brøytende |
| brøytet + substantiv | brøytet + substantiv | den/det brøytede + substantiv | brøytede + substantiv | |
| den/det brøytete + substantiv | brøytete + substantiv | |||
Opphav
norrønt breyta, av brautBetydning og bruk
- rydde vei med snøplog
Eksempel
- veien er brøytet
Faste uttrykk
- brøyte seg framtrenge seg fram
- han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
- brøyte seg gjennomtrenge seg gjennom
- de brøytet seg gjennom kvister og kratt
- brøyte seg veitrenge seg fram
- elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen