Bokmålsordboka
brytning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brytning | brytningen | brytninger | brytningene |
| hunkjønn | ei/en brytning | brytninga | ||
Opphav
av bryteBetydning og bruk
- motsetning mellom ulike synsmåter;
Eksempel
- en tid fylt av sterke brytninger
- i fysikk: refraksjon
- i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
Eksempel
- snakke norsk uten brytning