Bokmålsordboka
brennkulde
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brennkulde | brennkulden | brennkulder | brennkuldene |
| hunkjønn | ei/en brennkulde | brennkulda | ||
Betydning og bruk
sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
- håpe på tidlig snø uten brennkulde