Bokmålsordboka
våse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å våse | våser | våsa | har våsa | vås! |
| våset | har våset | |||
| våste | har våst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| våsa + substantiv | våsa + substantiv | den/det våsa + substantiv | våsa + substantiv | våsende |
| våset + substantiv | våset + substantiv | den/det våsede + substantiv | våsede + substantiv | |
| den/det våsete + substantiv | våsete + substantiv | |||
| våst + substantiv | våst + substantiv | den/det våste + substantiv | våste + substantiv | |
Opphav
dansk kanskje; beslektet med lavtysk waschen ‘prate’Betydning og bruk
snakke tull, vrøvle
Eksempel
- nå våser du fælt