Bokmålsordboka
vokte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vokte | vokter | vokta | har vokta | vokt! |
| voktet | har voktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vokta + substantiv | vokta + substantiv | den/det vokta + substantiv | vokta + substantiv | voktende |
| voktet + substantiv | voktet + substantiv | den/det voktede + substantiv | voktede + substantiv | |
| den/det voktete + substantiv | voktete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vakta; av vakt (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- vokte påholde øye med;
passe på;
vakte på- de to naboene vokter på hverandre
- vokte seg forpasse seg for;
holde seg unna;
ta seg i akt- det skal jeg vokte meg vel for;
- vokt deg for hva du sier