Artikkelside

Bokmålsordboka

vokal 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vokalvokalenvokalervokalene

Opphav

fra latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til forskjell fra konsonant
Eksempel
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave eller høye vokaler;
  • korte eller lange vokaler