Bokmålsordboka
vike 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vike | viker | veikvek | har veket | vik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veken + substantivveket + substantiv | veket + substantiv | den/det vekne + substantiv | vekne + substantiv | vikende |
Opphav
norrønt vík(j)aBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ikke fire/vike en tommestå fast på standpunktet sitt
- på vikende fronti ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
på defensiven- epidemien er på vikende front