Bokmålsordboka
vette
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vette | vetten | vetter | vettene |
| intetkjønn | et vette | vettet | vettavettene | |
Opphav
norrønt vættrBetydning og bruk
i folketroen: overnaturlig vesen eller ånd som holder til i nærheten av menneskene eller ute i naturen
Eksempel
- landvette, uvette;
- gode, vonde vetter