Bokmålsordboka
vellukt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vellukt | vellukten | vellukter | velluktene |
| hunkjønn | ei/en vellukt | vellukta | ||
Opphav
av vel (3Betydning og bruk
behagelig, god lukt