Bokmålsordboka
velgjerning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en velgjerning | velgjerningen | velgjerninger | velgjerningene |
| hunkjønn | ei/en velgjerning | velgjerninga | ||
Opphav
norrønt velgerning; av vel (3Betydning og bruk
god gjerning, stor hjelp
Eksempel
- gjøre en velgjerning mot noen