Bokmålsordboka
veidekke, vegdekke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegdekke | vegdekket | vegdekker | vegdekkavegdekkene |
| et veidekke | veidekket | veidekker | veidekkaveidekkene |
Opphav
jamfør dekke (1Betydning og bruk
øverste dekkende lag på en vei
Eksempel
- veidekke av grus
Faste uttrykk
- fast veidekkedekke av asfalt, oljegrus eller betong på en vei