Bokmålsordboka
vantro 1, vantru 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vantro | vantroen | vantroer | vantroene |
| en vantru | vantruen | vantruer | vantruene | |
| hunkjønn | ei/en vantro | vantroa | vantroer | vantroene |
| ei/en vantru | vantrua | vantruer | vantruene | |
Betydning og bruk
- tvil, mistro (særlig i religiøse spørsmål)
Eksempel
- tvil og vantro
- religiøs vranglære (særlig ut fra kristendommen)
Eksempel
- en stygg vantro