Bokmålsordboka
vanhelse
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vanhelse | vanhelsen | vanhelser | vanhelsene |
| hunkjønn | ei/en vanhelse | vanhelsa | ||
Betydning og bruk
dårlig helse;
sykelighet