Bokmålsordboka
vandre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vandre | vandrer | vandra | har vandra | vandr!vandre! |
| vandret | har vandret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vandra + substantiv | vandra + substantiv | den/det vandra + substantiv | vandra + substantiv | vandrende |
| vandret + substantiv | vandret + substantiv | den/det vandrede + substantiv | vandrede + substantiv | |
| den/det vandrete + substantiv | vandrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gå (rolig)
Eksempel
- vi vandrer hånd i hånd;
- de vandret stien helt til topps;
- vandre hvileløst rundt i lokalet
- brukt som adjektiv:
- den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
- gå, dra eller flytte seg fra sted til sted;
Eksempel
- laksen vandrer;
- la ungene vandre fritt i hagen;
- jeg lot blikket vandre over området
- brukt som adjektiv:
- en vandrende fiskebestand;
- en vandrende fant;
- hun er vandrende spiss på fotballaget
- i overført betydning: dø
Eksempel
- han er gammel og klar til å vandre
- om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
Eksempel
- eventyrene har vandret fra land til land;
- jeg lot tankene vandre
- i ord som
- vandrefigur
- vandrehistorie
- vandresagn
- brukt som adjektiv: med like egenskaper som
Eksempel
- et vandrende leksikon;
- du er som en vandrende klisjé
Faste uttrykk
- vandre hedendø;
ta kvelden- han vandret heden i en alder av 90 år;
- datamaskinen min vandret heden forrige uke
- vandre innflytte fra et annet land;
innvandre;
immigrere - vandre utflytte til et annet land;
utvandre;
emigrere - vandrende nyrenyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg;
vandrenyre - vandrende ugressflerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
rotugress