Bokmålsordboka
valthorn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et valthorn | valthornet | valthorn | valthornavalthornene |
Opphav
fra tysk ‘skoghorn’Betydning og bruk
messingblåseinstrument med et langt rør kveilet rundt i sirkel som munner ut i en stor, traktformet tut