Artikkelside

Bokmålsordboka

vagge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vaggevaggervaggahar vaggavagg!
vaggethar vagget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
vagga + substantivvagga + substantivden/det vagga + substantivvagga + substantivvaggende
vagget + substantivvagget + substantivden/det vaggede + substantivvaggede + substantiv
den/det vaggete + substantivvaggete + substantiv

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
    Eksempel
    • stå og vagge;
    • vagge med hoftene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • ha en vaggende gange
  2. gå vaggende;
    Eksempel
    • flodhesten vagget mot oss