Bokmålsordboka
vag
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vag | vagt | vage | vage |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vagere | vagest | vageste |
Opphav
fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabondBetydning og bruk
- som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;lite distinkt, utydelig, uklar (2), ubestemmelig
Eksempel
- vage konturer;
- ha en vag aning om noe;
- barndommen er nå et vagt minne;
- kjenne en vag følelse av kvalme
- som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
Eksempel
- et vagt begrep;
- partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
- si noe vagt om planene for helgen